fredag 16. september 2016


Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten.

Hans Børli






Når er du tilstede, her og nå?
Etterpå, i morgen, skal, må, burde, skulle, hva, hvis, tenk om... Når eller hvor er du når tankespinnet stilner?

Det er klart vi må planlegge visse ting. Men ved at tankene hele tiden haler og drar frem mot noe som ennå ikke er, tar det mye av fokuset vekk fra det som faktisk er nå. Vi kommer verken fortere fram mot alt som haster, eller kan hale ut tiden når det er noe vi vil unngå. Ting skjer når det skjer, uansett.  
Det er helt vanlig
å bekymre seg eller grue seg for ting, det gjør nok de aller fleste. Det er ikke lett å "slå av", men finnes det noe som i hvert fall av og til kan få deg hit til her og nå, så du får et pusterom eller avbrekk, bruk det for alt det er verdt!
Det er uten tvil godt å ha noe å glede seg til, men på veien dit kan det være fint å bare kjenne på gleden av å glede seg også.

Heldigvis oppstår det spontane øyeblikk som får oss hit til her og nå. Det vil selvsagt variere fra person til person, for min del er det ofte naturopplevelser, i de gode møtene og samtalene med andre. Og ikke mist er dyr gode påminnere, de er alltid her og nå..




Det var først når jeg begynte med foto i 2000, at jeg fikk et mer bevisst forhold til tilstedeværelse. Om jeg var ute og fotograferte eller jeg jobbet i mørkerommet, oppdaget jeg at tiden bare forsvant. Dette var i en veldig krevende og tung periode i livet. Etterpå, i morgen, tenk om, hvorfor, herre Gud hva nå?.. Alt tankespinn forsvant, jeg var her og nå, tilstede og fullstendig oppslukt av det jeg så og holdt på med. Siden den gang har jeg hatt enormt mye glede av foto, det har gitt alt fra etterlengtede avbrekk med ro, til inspirasjon og påfyll av energi. Ikke uten grunn jeg kaller Nikon for min bedre halvdel!
Når jeg først hadde oppdaget min første "billett til her og nå", ble jeg mer oppmerksom på det i andre sammenhenger også. Jeg har funnet flere ting som henter meg inn og jeg kan bruke for å komme på rett kjøl igjen, om det er storm i livet eller tankene. Jeg tror vi alle kan trenge noen livbøyer i form av godt påfyll og gode påminnelser. Jeg gjør i hvert fall det!
Ved å tenke etter og bli kjent med hva som er dine "billetter til her og nå", kan du lettere oppsøke tilstedeværelsen og bruke den bevisst når det trengs. Oppmerksomhetstrening og mindfulness er fint som terapi, men det er minst like viktig i det daglige livet når alt er normal. Det kan gjøre at man generelt står mer støtt i seg selv, og man kan ta valg og avgjørelser blant annet, ut ifra et helt annet ståsted enn det man har om tanker og sinn er spredt for alle vinder..

Om du vil høre om tilstedværelsens kraft i livet, kan foredrag "Ha det så bra som mulig" være noe for deg. Ta gjerne turen til Litteraturhuset i Oslo torsdag 20 oktober. Der vil du treffe psykolog Egil Arne Skaun Knutsen og meg. Vil du vite mer omforedraget vårt eller kjøpe billett, kan du følge denne linken. Les om foredraget Ha det så bra som mulig



All I have is now, and now is always here.
unknown









onsdag 7. september 2016

Ta en Pippi


Sitat Pippi Langstrømpe- Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert!

"Tok en Pippi" tidlig på 80 tallet en gang også.



Her om dagen satt jeg og så på noen Blindern studenter, og jeg må innrømme jeg lurer litt på hvordan det er å være student. Det er imponerende å se hvilke mål noen setter seg og hvordan de målrettett jobber for å nå det. Sakte men sikkert samler de kunnskap og bygger et stødig fundament det kan bygges videre på, når til slutt kunnskapen skal ut i praksis.
For min del blir det bare å leke med tanken, jeg kjente meg nemlig litt for godt igjen i noe jeg leste på Facebook en gang, - Hjernen min er som Bermuda Triangelen, informasjon går inn, men jeg finner den aldri igjen. Haha..
Sport er heller ikke noe jeg er skapt for akkurat.. Så prestasjoner har aldri helt vært min greie!

Jeg har altså ingen medaljer og heller ikke så mye på papiret. Men jeg har fått litt livserfaring og av og til liker jeg å "ta en Pippi". Hoppe i noe, og i stedet for å tenke på alt som kan gå galt fordi jeg ikke kan nok, prøver jeg å ha tillit til at det kan gå bra. Det kan heldigvis gå bra til tross for også, ikke bare på grunn av!

I mars i år tok jeg en Pippi. Jeg holdt et foredrag i forbindelse med Krafttak mot kreft, hvor tema for årets aksjon var, Å leve med kreft.
Hadde noen sagt det til meg for noen år tilbake, at jeg skulle holde foredrag så hadde jeg nok bare ristet på hode og ledd! Jeg liksom, som alltid var den stille jenta i klassen.. Men det gikk bra.

En annen som holdt foredrag i det samme arrangementet var psykolog Egil Arne Skaun Knutsen. Han kan sine ting! Vi fikk så gode tilbakemeldinger begge to etter denne kvelden, at vi nå har lyst til å dele dette med flere.

Derfor har vi nå laget vår egen greie, arrangementet "Ha det så bra som mulig" på Litteraturhuset i Oslo torsdag 20 oktober, sammen med Geir Torgersen. Geir arrangerer og Egil Arne og jeg snakker. Med våre egne livserfaringer og Egil Arnes psykologiske perspektiver, vil vi fokusere på det som kan gi lindring, glede eller mening, også når livet ikke er så greit. Selv om noe av tema kan virke alvorlig, er det allikevel et muntert og varmt foredrag.

Foredraget passer i grunn for alle uansett om du er frisk, syk eller pårørende.

Livet byr tross alt på noen opp og nedturer for de aller fleste. Mange lever med kronisk sykdom eller smerte, noen med sorger og traumer. Noen blir utbrent og går på en smell, når hverdagens stress og krav går over styr og det skal presteres både høyt og lavt. Noen har tilsynelatende alt på stell i livet, men føler allikevel at noe mangler. 

Under foredraget vil du bli kjent med en teori og erfaring som kan bidra til lindring og best mulig livskvalitet.

Egner seg for alle over 12 år. Familievennlig.

Foredragsholderne:
Egil Arne Skaun Knutsen, 49 år, Egil Arne er psykolog og han har livserfaring fra flere langvarige livskriser.
Sandra Shepherd, 37 år. Sandra har et medfødt syndrom og har levd med kreft siden hun var 9 år.

Pris kr 249,- (billetter kjøpes her 
http://jomfru.net/foredrag-ha-det-s-godt-som-mulig/)
20.oktober
Litteraturhuset i Oslo
Klokken 1900 – 2030

Begrenset antall plasser.


  
Ta gjerne en titt på Egil Arnes blogg, her er det mye bra å hente!

lørdag 2. juli 2016

Flyg vilda fågel..


Siden Lisa Ekdahl's debut album kom ut i1994, har jeg likt en del av hennes sanger. Noen av tekstene er av det mer melankolske slaget, men det er allikevel noe lett og optimistisk der også. Kanskje ikke så rart, når melankolien danser til sambarytmer..

En av favorittene mine er Flyg vilda fågel. Den sangen begynner ofte å snurre og gå i meg,  når jeg er alene og på en rolig plass, og hvor jeg ser fugler som glir frem på vinden. Tenk å få sveve der oppe, mellom himmel og hav! For en fantastisk utsikt de må ha..

Jeg føler i grunn ikke for å fly avsted og forsvinne akkurat nå, men erfaringer i livet har gjort at jeg setter pris på det å zoome litt ut og se ting i fugleperspektiv. Det er ikke alltid like lett, når det blir litt vel mye i livet, eller tankene tar overhånd. Men når jeg får det til, synes jeg det hjelper å se ting i et større bilde. Det gir mer oversikt og perspektivene endrer seg som oftest, og av og til er det som skal til for å se en løsning, der det er mulig. Den sangen og synet av fuglene, minner meg stadig på dette, noe jeg er takknemlig for! Fokus kan bli ganske snevert og tankene u-oversiktelige, om man først har kommet inn på et uheldig spor.

Noen ganger synes jeg det kan hjelpe å fysisk komme seg opp på en høyde i landskapet også, eller se opp og ut! Se på stjernehimmelen f.eks, da blir jeg så liten og brått er ikke problemene eller utfordringene mine så store lenger heller. Det er så mye mer her, enn det små-pjattet jeg av og til lar meg styre og forstyrre av... 


Lisa Ekdahl - Flyg Vilda Fågel

Flyg vilda fågel
flyg du som kan
hade jag dina vingar då flög jag min väg och försvann
för en tid
för att besinna
besinna vad jag i mitt hjärta vill
men jag har ingen vild fågels vingar
så jag står där jag står, jag står still

flyg vilda fågel
flyg du som kan
hade jag dina vingar då flög jag min väg och försvann

Där ovan träden
är sikten fri
högt ovan marken
fjärran från disharmoni

Uppifrån, sett från molnen
syns allting i en annan dimension
Uppifrån, sett från molnen
synes problemene ta mindre proportion

Lalilalalla ladidada
ladididadadada ladadadadadada

Flyg vilda fågel
flyg du som kan
hade jag dina vingar då flög jag min väg och försvann
flög jag min väg och försvann
flög jag min väg och försvann
























søndag 26. juni 2016

Møllebyen i Moss


Her om dagen skulle jeg til optikeren og sjekke synet, lurt at gluggene er i orden uansett, men kanskje ekstra viktig når foto er en stor lidenskap! Burde jeg nok tenkt på for lenge siden, blir bra med nye linser og briller snart... Siden det var eneste ærendet i byen jeg hadde, tok jeg med meg Ruffen så han endelig kunne få litt bymiljøtrening igjen.

Vi ruslet litt rundt før vi satte oss på en benk i gågata, men på fredagsettermiddag ble det omtrent like øde der, som i en støvete by i en gammel westernfilm. Mens jeg myste på nederste bokstavrad hos optikeren, sto en mannen med høy, monoton stemme og kassegitar utenfor, og sang eller nærmest messet av full hals om Jesus. Han hadde nå forlatt "åstedet", og det samme var en av byens faste tiggere i ferd med å gjøre. Ikke så mye å trene på med andre ord, så da ruslet vi videre også, på oppdagelsesferd i den litt mer eksotisk Møllebyen i Moss.


Når jeg gikk på fotolinjen ved AOF's Daghøyskole i Fredrikstad for mange år siden, fikk vi en fin oppgave en dag. Læreren hadde tatt en serie bilder, det var kun små detaljer fra bygninger og ting rundt om i byen. Og vår oppgave var å gå på oppdagelsesferd i byen, for å finne disse detaljene og stedene. Det var midt i blinken for meg, som alltid har vært av den visuelle typen. Det var en del jeg gjenkjente bare ved å se på bildene, men det var mye nytt å se etter også. Virkelig en fin måte å trene øynene, og oppmerksomheten ikke minst..
Jeg har ofte hørt oppigjennom årene at jeg ser og legger merke til så mye rart.  Men det er jo mye å se på! Så selv om du har bodd på samme sted lenge, kan jeg anbefale det å se sin egen byen med litt andre øyne en gang i blant, det kan dukke opp noe spennende, fint, rart eller morsomt på de mest uante plasser! 












































For dere som vil vite litt mer om Møllebyen, trykk her.







tirsdag 7. juni 2016

Actionfigur og flaskepost - Jeg elsker livet i fjæra!


Ruffen og jeg koser oss veldig når vi rusler i fjæra. Det er alltid så mye for sansene å ta inn. Og det er alltid skiftende og i bevegelse, samtidig som det gir en god ro..

Det er også mye spennende plante og dyreliv som holder til der.





Det er sjeldent jeg kommer hjem uten en stein eller noen skjell i lomma. En fin liten rekved bit har havnet i vinduskarmen, og et båt vrak i bukten rett ved her vi bor, har blitt fotografert her ifra til evigheten omtrent...

Men de to siste dagene har det dukket opp noen litt artige ting også!
I går fant vi en liten gjenglemt actionfigur på stranden. Det ble plutselig action på den fyren, for å si det sånn..















Ups....

 Jeg hadde egentlig flere ideer, men så kom det noen "normale" folk, så jeg pingla ut og ruslet hjem igjen, når vi ikke hadde stranden for oss selv lenger. Vi tok turen tilbake i dag, men da var den lille helten borte, forhåpentlig vis gjenforent med sin eier!

Det lå litt søppel på stranden så jeg begynte å samle litt, og Ruffen "hjalp" ivrig til. Etter hver satt jeg meg ned og lot han få springe litt i vankanten, og plutselig kom han kjempe stolt, imot meg med noe i munnen. Han hadde funnet en flaskepost.












Tenkte først at det nok var en helt vanlig flaskepost, noen barn kanskje som hadde skrevet litt om hvem de er, og at de ønsket kontakt med den som fant flasken. Det var like før jeg lot den ligge bare, men så tok nysgjerrigheten over. Og det var som dere ser, langt ifra en typisk "vanlig" flaskepost! Perfekt for en nysgjerrig hippie som meg!
Jeg elsker livet i fjæra!!!

Lurer på hvem Gabriel er...?



søndag 1. mai 2016

Hold Norge rent

Vi er ganske stolte av landet vårt. Hurra for Norge, 17 mai og olje, og alt det derre der..
(Nå står vel kanskje laksen høyere i kurs enn olja, enn det gjorde den gangen Primavera skrev den sang teksten).
Utenlandske kjendiser rekker knapt å sette føttene på norsk jord, før Se og Hør er på plass og trer en lusekofte nedover ørene på vedkommende og spør hva de synes om Norge. Og skryter de litt av oss eller vår vakre natur, ja da får de den ærefulle tittelen Norgesvenn!

Vi har mye å være stolte av, dype skoger og bakkar og berg utmed havet. Idylliske små gårder som klamrer seg fast i stupbratte fjellsider, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Og med en utsikt over glitrende fjorder, som kan ta pusten fra både Gud og hvermann..
Vi har midnattssol og nordlys, lys og mørketid. Vær og vind og alt årstidene kan by på. Og vårt langstrakte land, har en kystlinje de fleste kan drømme om..
Vi har også allemannsretten som gjør at vi kan nærmest vandre helt fritt i alt det vakre.
I skog og mark kan man treffe på andre turgåere, joviale folk med tur støvler og ryggsekk full av appelsiner og kvikklunsj. Og at vi er født med ski på beina da så klart. Til og med kongefamilien er det! Ikke rart vi håver inn medaljer i vinter OL..

Vi er stolte av historien vår også, vikinger og polfarere. Gutta på skogen, og alle de andre som gjorde en hederlig innsats under andre verdenskrig, og de som bygget opp landet vårt etterpå. Det er våre forfedre vi snakker om. Så du skal ikke komme her og komme her altså!



Jeg vet, jeg setter det litt på spissen.. Men hvor f.. har respekten og stoltheten tatt veien når vi bruker vår vakre natur som søppelfylling, jeg bare lurer???






Dette er ikke et hyggelig syn! Hva som kan skje om folk eller dyr skader seg på knust glass er enda mindre hyggelig å tenke på!! Men verst av alt er det nok for dyrelivet som lever oppi dette!!! 
Mange fugler får i seg plastikk, noe som kan føre til indre skader, lidelse og/eller død.

Om du ikke gidder å plukke opp etter andre, ta i hvert fall med din egen søppel!
Jeg må bare si det igjen. BRUK HODE, LEV FRA HJERTET!


Lørdag 7 mai,2016. Arrangeres Strandryddedagen, har du lyst til å gjøre en innsats, ta en titt på linken under. Dugnad er også en typisk, norsk greie, kjør på! :)



Det er ikke bare i fjæra det er søppel, det trengs opprydding både her og der, og dette synes jeg var en god ide'. Ta med en pose på tur, og plukk søppel. 


Hold Norge rent! :) 

mandag 11. april 2016

En rolig stund..


Etter husker ikke hvor mange dager på rad med grått og fuktig vær, kjente jeg når vi la i vei på tur her om dagen, at jeg lengtet skikkelig etter sol og blå himmel. Og på vei hjem, kom jammen sola! Da satte vi oss på en fjellknaus ved vannet. Jeg sier vi, for så fort jeg setter meg hopper Ruffen opp på fanget mitt, og setter seg godt til rette.
Vi gjør nesten alltid det når vi er på tur, setter oss og har en rolig stund, om det så bare er for noen minutter.

Det første jeg kjenner, er tyngden og varmen fra den lille kroppen som sitter på fanget. Da blir jeg varm i hjertet og klarer ikke å la være, da må jeg bare snuse litt i den myke pelsen på hode hans. Og Ruffen snur seg med varme, glade øyne og gir meg en hundesuss på haka, før han snur seg og speider utover igjen.
Jeg tar noen dype, rolige pust, og sanser det som forgår her og nå. På lørdag var det godt å kjenne hvordan solen varmet. Høre lyden av småfuglene som sang. Vi så en svane som fredelig gled forbi, og av og til dyppet hode på jakt etter mat. Vi så og hørte lyden av en tresnekke som tøffet utover, og vi hørte de små bølgeskvulpene som kom mot standen.
Jeg vet ikke hvor lenge vi ble sittende der, men det var så godt, at vi ble nok der en god stund. Det er godt når opplevelsen av tid forsvinner.

Hvis man har smerter i kropp eller sinn, eller man har noen vonde bekymringer som tankene driver å tygger på, da kan det lett bli bare det vonde man kjenner. Det er ofte dit fokuset går, uten at man egentlig er klar over det. Og har det vonde først fått eller tatt stor plass, kan det fort forsure mye av tilværelsen. Men oftest finnes det noe, følelser, fornemmelser eller opplevelser som bærer noe godt i seg. De ligger der, men det er opp til meg om jeg er åpen for det.

Jeg er glad for at disse rolige stundene har blitt til en vane, uansett om dagen, formen eller humøret er mer eller mindre god. Disse stundene er rolige og fine uansett.
Jeg håper du som leser også har eller får rolige stunder, eller noe annet som gjør at du kan kjenne på det gode. Om det så bare er for noen minutter.. 








Det var så deilig med fint vær, så vi tok en tur til på kvelden