tirsdag 4. mars 2014

I forhold til...






Ord er det vi oftest bruker for å kommunisere, formidle, dele, beskrive osv.
Ord har kraft, de kan både berøre oss og provosere oss. De kan skape indre bilder og vekke et spekter av følelser. Bare tenk på hva som skjer i oss, om vi får en positiv eller negativ kommentar. Eller hvor revet med det går an å bli, når man leser en fengende bok!

Så har vi det, som ord ikke kan beskrive. Det er særlig tre store jeg tenker på!
Livet, Døden og Kjærligheten…

Er det noen som har noen gode, beskrivende ord, som kan forklare noen av disse tre? Da vil jeg gjerne se eller høre dem! For jeg kjenner ikke til et eneste et!  

Det er heller ikke så lett å finne de riktige ordene, når man står ansikt til ansikt med døden eller kjærligheten! Da kommer det så tydelig fram, at ord er bare noe som beveger seg på overflaten…

I høst traff jeg en bekjent, vi sto ikke hverandre så nær, men noen mennesker er nære på et vis allikevel, og hun var en av dem. Selv om jeg viste at hun var syk og at det var alvorlig, var jeg absolutt ikke forberedt! Er vi noen gang det egentlig..? Hun viste hva som kom til å skje og fortalte, at hun var redd for smertene og håpet at hun skulle slippe å lide den siste tiden. Hva i all verden skal man si til det??? Der og da, ble det så tydelig hvor utilstrekkelig ord egentlig er. Vi putter dem inn, her og der, dekker over, framhever, lener oss på og gjemmer oss bak. Noen ganger er de bare tomme, andre ganger gir de mye mening. Og noen ganger blir de bare totalt meningsløse!

Vi småpratet litt, så sa jeg det akkurat som det var. Jeg skulle ønske jeg kunne si eller gjøre noe, men jeg vet rett og slett ikke hva!? Da trakk hun på skuldrene og ristet på hode og sa; Det er ikke så rart, jeg vet jo ikke engang hva jeg skal si til meg selv…
Vi ble stående å se hverandre i øynene en liten stund før vi ga hverandre en god klem.
Det var både godt og vondt på samme tid. Og jeg tror vi begge forsto at dette var siste gang vi møttes.

Jeg gikk der ifra med et tungt hjerte og følte at jeg skulle sagt eller gjort noe som hadde gjort henne glad eller i det minste litt mindre trist, at jeg kunne trøstet eller gjort noe bedre.. Men igjen, hva hjelper i en slik situasjon..? Jeg håper i hvert fall at det føltes greit for henne at vi var ærlige begge to og ikke latet som noe som helst..

***

Når jeg har vært midt i stormen, har jeg opplevd at noen trakk seg unna, eller skyndet seg over på den andre siden av gaten, når jeg plutselig traff på dem. Jeg forstår det godt og det er viktig å ikke ta det personlig. Er det noe som gjør folk redde, så er det frykten for å tråkke feil i slike situasjoner, si for mye, si for lite.. Hva er det greit å spørre om? Kjenne på følelsen av utilstrekkelighet..

Jeg tror ikke det er lett for noen, og frykten som styrer noen over på den andre siden av gaten er reell og vond for den som opplever det. Vi har alle forskjellige måter å takle ting på, mye ut ifra bakgrunn og livserfaring.
Om vi gir hverandre rom for å utrykke oss på en måte som er komfortabel for hver og en, og ikke forvente at vi alle er like. Da tror jeg vi kan lære oss å se med litt andre øyne, at det er mange måter å vise eller gi utrykk for å bry seg om eller være gla i.
Det er helt sikkert noen som mestrer alle måtene å utrykke seg på, og som naturlig tilpasser det etter person og situasjon de står overfor. For noen er det helt naturlig å utrykke seg verbalt, det kan være vanskelig for andre. For enkelte kan det være lettere å skrive, mens andre viser det i handling. Og hos noen vises det gjennom at frykten for å såre eller gjøre noe feil, tar helt overhånd.. Jeg velger i hver fall å se det på den måten.



Når alt kommer til alt, er livet skjørt. Det går så fort, og alt kan forandres i løpet av et øyeblikk! Og før eller siden står vi ansikt til ansikt med egen eller andres død… 
De fleste har sikkert hørt eller lest det før, her kommer det igjen.
Det de aller flest angrer på, er det de aldri fikk sagt, gjort eller vært!







Hvis du elsker noen.

Hvis du har noen kjær.

Si det. Vis det. Vær det.

Anbjørg Sætre Håtun, 2013









Bilder og dikt er hentet fra Anbjørg Sætre Håtun’s bok Livslyst

I linken under kan du lese omtalen om boken, og finne fler av Anbjørgs bøker.

https://www.tanum.no/_helse-sex-og-samliv/familie-og-helse/livslyst-anbj%C3%B8rg-s%C3%A6tre-h%C3%A5tun-9788299904506?gclid=COndt-mt-bwCFcPOcgodkDEAkA