mandag 8. april 2013

Togtur..


Jeg liker å sitte baklengs på toget. Det minner meg om livet... Fortiden som forsvinner i det fjerne, noe av den husker jeg, andre ting ikke.. Framtiden ser jeg ikke, har bare en anelse om hva som kommer.. Når jeg ser rett ut, ser jeg NÅ, nå, nå, nå, hele tiden nå.. Nå, er det når framtiden møter fortiden og alt blir et..?

Hmm.. Lurer på om jeg lurer på litt for mye..??? Men jeg liker å sitte baklengs på toget uansett! Og jeg liker at jeg reiser NÅ :-)



























fredag 5. april 2013

Den som gir, får…


Jeg mener det er noe vakker også i livets tyngste stunder! Denne påstanden vil nok få noen til å stusse litt.. Men når man opplever en livs krise som alvorlig sykdom kan være, eller når man mister noen som står en nær, skjer det noe som i hvert fall for min del har vært veldig verdifullt å kjenne på. Alt uvesentlig skrelles bort.. Det eneste som er igjen er det som virkelig betyr noe!
Det er litt rart å tenke på, at når man har sine mest ’hudløse’ og mest sårbare stunder i livet, er det kanskje også da man viser mest styrke og viser hvem man virkelig er.. Alt det som kan være skummelt og utfordrende til vanlig, det er plutselig ikke så farlig lenger, det blir så uvesentlig, og noe nesten litt tullete også..  
Når jeg treffer mennesker som er midt i stormen, slår det meg hvor ekte og ærlig vi møtes, uten alle disse maskene mange av oss bærer på til vanlig.. Det er som om innsiden når helt ut, og det er vakkert! Tenk om vi alltid kunne møtes på den måten, at det hadde vært helt naturlig.. Dette er meg! Med alt jeg er og har, verken mer eller mindre.. Det hadde vært fint..

Når jeg har vært midt i stormen, har jeg tenkt at alt det uvesentlige ikke skal få ta så stor plass igjen, at jeg skal holde fast på bare det som er viktig. Selv om de opplevelsene jeg har fått, har gitt meg litt mer innsikt og bevissthet på noen områder i livet, er det forunderlig hvor fort ting går tilbake til normalen igjen.. Men i møte med andre som kjemper sin kamp og som er på sitt mest ’hudløse’, blir jeg igjen minnet på at jeg har så ubeskrivelig mye å være takknemmelig for, og jeg blir igjen litt mer bevist på hva jeg ønsker å fokusere på og bruke energi på. Hvor mye av det vi henger oss opp i, blir irritert for eller oppgitt over, frykter eller blir flaue over, hvor mye av det er vesentlig egentlig? Er det virkelig verdt å bruke tid og energi på..?

Det å jobbe som frivillig for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen kan av og til være utfordrende, men jeg føler også at det er veldig givende. Samtidig som jeg får muligheten til å bruke mine egne erfaringer til å forhåpentligvis hjelpe andre, blir jeg gjennom møtet med disse flotte, sterke menneskene, også igjen minnet på hva som virkelig betyr noe!

Bilder fra årets Påskesamling for unge kreftpasienter og pårørende, ved Montebellosenteret i Lillehammer.  http://www.montebello-senteret.no/

Vi hadde noen fantastiske dager, med strålende sol og masse aktiviteter : )


Kanefart i vinter kvelden
Inspirerende foredrag av Raymond Hoel


Oppvarming til Påskebirken :)
Påskebirken er igang! Noen til fots..
 ..Og noen på ski :)   
   
En av postene i løypa
Montebellosenteret


Har du et ønske om å se livet i et litt annet perspektiv eller se forbi dine egne ”problemer”, er mitt råd å møt mennesker i utfordrende livssituasjoner og gjøre en innsats! Jeg er sikker på at du ikke kommer til å angre! :)