Kjære deg...

Jeg kjenner deg ikke, vet ikke hvem du er eller hva du heter, jeg husker ikke en gang hvordan du så ut.. Men jeg vil gjerne takke deg!

Førskolen var en fin tid, jeg ble kjent med en glad og nydelig jente, vi lo masse og ble fort bestevenner :-) Så begynte vi i 1.klasse, det var spennende! Følte oss store da, større enn de i førskolen (vi var i samme bygg), og vi fikk gå til og fra skolen selv, det var stas! I hvertfall en stund..

Du gikk på skolen som var litt lenger unna, der hvor de store gikk. Det var på vei til og fra skolen vi møttes. Jeg begynte å somle på veien, kom litt for sent noen ganger. Av og til brukte jeg lang tid på å pakke sekken eller knyte skolissene når jeg skulle hjem. Noen ganger var jeg heldig, andre ganger traff jeg på deg..
Du aner ikke hvor mye jeg gruet meg til å begynne i 2. klasse, tenk å gå på samme skole som deg..
Jeg sa ikke noe, hadde mye vondt i magen og ville ikke gå på skolen. Til slutt fikk mamma og pappa dratt det ut av meg. Det ble bestemt at jeg skulle bytte skole. Jeg ville ikke være der jeg var, men jeg ville heller ikke skilles fra beste venninnen min, og Gud vet hva man møter på et nytt sted!?!?

I slutten på 1. klasse begynte jeg på Steinerskolen. Jeg har alltid vært en kreativ sjel, som elsker å skape! Jeg hadde uten tvil havnet på rett sted!  Alt var en kreativ prosess og det var mye rom for individet. I ettertid har jeg forstått hvor mye fine verdier som ble sådd og hvor mye grunnlag for vekst vi ble gitt. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg gått glipp av mye! Du aner ikke hvor takknemlig jeg er!
Og vet du hva? Beste venninnen min, hun er fortsatt en av mine næreste og kjæreste :-)

Hadde du noen venner..? De andre dyttet til deg, mens de med et litt hånlig flir sa;' Fy fan, se på'n nå æ, begynt å plage småjenter også. Dumme kødd!'
Du hadde det nok ikke så greit du heller...

Kjære deg, jeg håper du står støtt i deg selv nå, og har det godt med deg selv og andre. Jeg håper du har hatt gode venner og kjærlighet i livet ditt. Kjære deg, jeg håper du har det like godt som jeg har det nå!

*

Stødig stiller jeg meg inn i verden.
Sikker vandrer jeg min livs bane.
Kjærlighet bærer jeg i mitt vesens indre.
Håp legger jeg i alt jeg gjør.
I tillitt tenker jeg mine tanker.
Disse fem leder meg mot målet.
Disse fem gir meg livet.

Morgenvers på Steinerskolen i
5. klasse.

Typiske steiner bøker, vi hadde ikke lærebøker, vi måtte skrive og illustrere selv.