Jeg har ikke kommet dit, at jeg til en hver tid føler
fullstendig tilhørighet med alt og alle. Og en ting er helt sikkert,
utfordringen ligger ikke i møtet med de menneskene og stedene hvor alt er
naturlig og kan flyte fritt… Men Gud så godt det er, å få ’hvile’ i de stundene og møtene hvor man faktisk opplever det!
Det var ikke vanskelig å være tilstedeværende på Sommarøy!
Og jeg følte på en enormt dyp respekt og takknemlighet, jeg kjente på
fullstendig tilfredshet og tilhørighet, og jeg
kjente på livet og det å være levende.
Det er så befriende, og det føles så godt når alle titler,
roller, hatter og merkelapper smuldrer bort og mister den kraften vi ofte
ilegger dem. Bare være! Alt eller ingen ting, det spiller ingen rolle.. Jeg ER!
En bitte liten brikke, i universets uendelig store puslespill... Dette er jeg faktisk så heldig å få være en del av. Er det mulig å ikke være takknemlig!?
Lykken er en sandstrand.. |
...full av små skatter! |
Wherever Beauty looks,
Love is also there.
Rumi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar