Høydeskrekk...

Kanskje litt småteit å ha høydeskrekk når man er 1.82 m.o.h, på sokkelesten... Men jo, det snurper seg sammen, langt inne i magen når jeg kommer litt opp i høyden!

Jeg vet ikke helt når eller hvor denne iden’ dukket opp eller kom fra, men jeg har så lenge jeg kan huske, sett på meg selv som en stor pyse. Det er utrolig hva det går an å være redd for!

Men når jeg ser tilbake, så ser jeg at jeg har også funnet en styrke eller vilje til å utfordre frykten. ”Hvorfor gå rundt grøten, når man kan hoppe i salaten?!”

Dette tårnet er 18 meter høyt, du finner det på toppen av Rørfjell i Onsøy, på grensa mellom Fredrikstad og Råde. Jeg bodde ikke så langt unna, så jeg gikk ofte turer i området, kikket opp på tårnet, og tenkte; NEHEI, ALDRI I VERDEN!!! før jeg gikk videre…

Men der, som med en del andre ting, ble viljen til slutt større enn frykten!

Møkka frykt, nå gidder jeg ikke mer!!!

Jeg kom meg opp på første avsatsen, holdt meg godt fast mens jeg stirret ned mellom sprekkene i gulvet, så sprang jeg ned igjen. Noen turer senere kom jeg meg til midten omtrent.

En høstkveld var klassen min på tur der, vi skulle sette opp en gapahuk og overnatte. Jeg så på  de andre mens de føk opp og ned i tårnet. Da en av guttene fikk høre at jeg aldri hadde vært helt oppe, ble han tydelig vis overrasket! Hæææ, har du ikke vært der oppe, du som bor her!?! Det er jo den utsikten!!! Så forsto han nok tegningen, for han sa noe fint! Jeg kan gå bak deg hvis du vil, da detter du ikke ned!

Som det så fint hetter på engelsk; ”If someone watches your back, you can face anything!”

Det funka i hvert fall den kvelden, jeg kom meg helt opp på toppen! : )

Etter det har jeg vært der mange ganger, det ble for meg et hellig sted på et vis, et puste rom og et fristed! Utsikten er flott og det er godt å høre på vinden som suser i tretoppene, men det jeg elsket aller mest var nok følelsen av å være bitteliten. I det store universet er jeg sikkert mindre enn en dråpe i havet, samtidig er jeg er en del av noe kjempe stort…

Når jeg er så bitteliten, tenk så små problemene og utfordringene mine er da! De eksisterer vel knapt…

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær…

Det blir så mye som tårner seg opp at oversikten forsvinner!

 Da er det godt å komme seg litt opp i høyden, trekke pusten dypt og godt og bare få litt oversikt igjen. Det er ofte ikke så ille som vi skal ha det til!

Kontroller er noe jeg er vant til, stresser som regel ikke med det, bruker bare litt lenger tid på bade enn vanlig, og motto for dagen er; Frisk som fan! :)

10. september skulle jeg på kontroll på Radiumhospitalet, det var litt over et år siden sist. Denne gangen kom høydeskrekken snikende i forkant!

Jeg har det så godt nå, foreldrene mine har det bra, det skjer så mye nytt og spennende og jeg har en plan, en drøm jeg virkelig har lyst til å gjennomføre! Brått ble fallhøyden så stor…

Jeg er glad for at høydeskrekken kom nå, det fikk fram en liten Brækhus gnist i meg, nå eller aldri! Jeg langa ut mot høydeskrekken, på min fredlige og rolige måte…

Det å drømme er en ting! Men jeg har vært skit redd for store planer, har unngått dem lenge! Hver gang jeg har hatt en større plan, har jeg blitt slått i bakken med et smell! Nå måtte jeg ta noen runder med meg selv, puste dypt og få oversikten igjen, så bestemte jeg meg!

Enten blir sirkelen brutt av seg selv, eller så gjør jeg det! Denne gangen skal ingen ”humper i veien” stoppe meg! Uansett hvilke beskjeder jeg har fått før, så har det jo tross alt alltid gått bra! Denne drømmen, planen, den har jeg stor tro på, og jeg har så ubeskrivelig lyst til å få det til, det er så godt ha noe å brenne for!  

   

Jeg hørte i et intervju, Cecilia Brækhus fortelle at hun har et stort behov for søvn etter at hun har vært i ringen, det hadde vist jeg også! Når jeg kom hjem fra Radiumhospitalet den dagen, flata jeg rett ut på sofaen, våknet 3-4 timer sener, ikke helt sikker på hvor jeg var med en gang, eller om det var morgen eller kveld, på bordet sto det en kopp med kald kaffe og en halvspist brødskive.. Når jeg fikk gnidd søvnen ut av øynene, kjente jeg at jeg hadde en ro med ting, jeg hadde gjort det jeg skulle gjøre, nå var det bare å vente på svar!

Nesten 14 dager senere ringte legen. Alle verdiene er helt stabile.

YES!!! Knockout!!! Denne gangen var det jeg som kom seirende ut av ringen! :D

Da følte jeg meg omtrent sånn ;)

                                                   

                                                                                  

Så ubeskrivelig takknemlig!

Det blir en del fokus på missnøye i disse valgkamp tider. Missforstå meg rett, det er alltid potensial for forbedring! Det er fint at vi lar oss engasjere og provosere! Bevegelse er nødvendig for å skape forandring!

Jeg er takknemlig for at jeg bor i et demokratisk land, så jeg har brukt min stemmerett. Om jeg har valgt riktig, tja ikke godt å si… Nå har jeg i hvert fall tatt et valg og føler for å "fade" ut politikk og pompøse løfter en liten stund, og snu fokus over på noe annet. Som takknemlighet, det er godt å kjenne på!

For min del har denne våren og sommeren vært helt fantastisk! Jeg har stort sett holdt meg i Østfold, og med det været vi har hatt her i sommer, kan jeg ikke kalle Østfold for noe annet enn et ferie paradis! Så mye herlig natur, ”rett rundt hjørnet”! :)

Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for at jeg bor i et så vakkert land, og for at vi har fri tilgang på store mengder natur. Og på toppen av det hele, er det stort sett så fredlig og trygt og så lite nød, at flertallet har mulighet til å nyte det om vi vil.

FY FLATE SÅ HELDIGE VI ER!!!  

Vi måtte vente litt på våren i år, men den var verdt å vente på...

Det ble grønt, VELDIG grønt... 

Skogen ved Soli Brug Sarpsborg

...og himmelen malte vannet blått!

Ågårdselven ved Soli Brug

 Det er herlig å rusle i strandkanten...

...eller plaske rundt! :) 

 Forunderlig fjellformasjoner..

Vesterøy Hvaler

 Sommerkveld i solveggen...

Ocean Hope, Storesand Hvaler

 Inne i Ocean Hope...

 Kveldstur langs kyststien..

Kirkøy Hvaler

Kveldsstemning... 

 Solnedgang over Halden...

Utsikt fra Fredriksten Festning

Sommernatt... 

Tistedal Halden

Dette er bare en liten del av de mange flotte turområdene som finnes her!

For de som vil vite hva Østfold har å by på, eller lese om Ocean Hope prosjektet, er det bare å ta en titt på linkene!

http://www.visitoslofjord.no/fredrikstad-og-hvaler/ 

http://ostfold.kulturnett.no/  

Ocean Hope

http://www.ytrehvaler.no/hoved.aspx?m=64553&amid=3631703

Lys og mørke skaper kontraster…

Når jeg ser et svart/hvitt foto får en skikkelig godfølelse, for jeg husker så godt første gang jeg var i et mørkerom. Det var bare HELT MAGISK å se motivet som kom til syne nede i badet med framkallings væske!

Sommeren 1999 pakket jeg sekken og takk for meg, etter 4 år som elev ved Tomb jordbruksskole. Det tok ikke lang tid før jeg fikk praktikant jobb på en gård i nærheten. 30 melkekuer, x antall kalver og 5 halvstore griser som stakk av så fort de fikk en sjanse…

3 mnd jobbet jeg der, før jeg fikk beskjed om at det var forandringer på et CT bilde. Når helsevesenet snakker om forandringer og man har vært i det landskapet før, da vet man at det sjeldent er noe positivt… Det ble ca 2 mnd med turer til og fra Rikshospitalet, det ble jul og nyttår, nytt millennium til og med, 3. januar gikk turen til Radiumhospitalet. Der var jeg i 3 uker, før jeg fikk beskjed om at jeg kunne reise hjem. Det var ingen ting de kunne gjøre, så jeg fikk ta kontakt når jeg begynte å føle meg dårlig.

Dagene gikk, og ukene og månedene, jeg levde i et merkelig vakuum en stund.. Alt det vanlige virket så fjernt og uvirkelig og alt var enten svart eller hvitt, det i mellom bare forsvant, alt ble flatt.. Men den fysiske formen forandret seg ikke, jeg ble ikke sykere.

Derimot begynte jeg å bli rastløs av å være hjemme!

Jeg har alltid likt å ta bilder, så jeg bestemte meg for å kjøpe et speilreflekskamera. Min første Nikon, den beste investeringen jeg noen gang har gjort! :D Og derifra ble veien kort til fotolinja på AOF Daghøyskole og mørkerommet der.

Jeg var 21 år, hadde blitt ung-ufør, og livet var bokstavelig talt ikke sånn jeg hadde sett for meg at det skulle være! Men det var godt å komme seg ut igjen, være sosial og få drive med noe jeg trivdes med.

Vi ble sendt ut med kamera, midt i byen. Og i jakten på motiver begynte jeg å SE, på en helt annen måte. Ting som jeg ellers bare ville oversett, viste seg å kunne bli spennende motiver. Og etter hvert som tiden gikk ble jeg bevisst på noe annet også. Når jeg var ute med kamera, tenkte jeg ikke på alt annet, kjente ikke på stresset fra fortiden, eller bekymringene for framtiden. Nikon var min billett til HER og NÅ! 

Livet blir ikke alltid som man har tenkt seg.. Noen ganger blir det bedre! Jeg velger i hver fall å tro det ;)

Det har vært noen mørke stunder og lange svarte netter, med det har også gjort at jeg setter mer pris på de lyse dagene og stundene. Det er lys og skygger som skaper liv og kontraster i et bilde, det blir rett og slett flatt og kjedelig uten. Det samme er det med livet... De mørke stundene bærer en gave i seg, de kan gjør at vi setter mer pris på lyset!

God samvittighet smaker godt...

Jeg har vokst opp med helt ”vanlig” norsk mat, alltid spist opp grønnsakene mine, drukket mye grønn te og spist sunne ting. Ikke alltid fordi jeg hadde kjempe lyst, men fordi det var lurt..

Men etter at jeg deltok på et helgkurs i yoga i mars i fjor, forandret hele min opplevelse av mat seg totalt!

Jeg har alltid likt mat og aldri vært kresen, men i perioder når det har vært mye stress i livet og den stressen samlet seg i magen, da betydde mat alt annet enn glede! I de periodene var mat en nødvendig onde, noe man må ha for å overleve og det var det..

Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om yoga senere, hvor jeg går mer i dybden på det temaet, men jeg må nevne en av fordelene nå. Gjennom øvelsene får man kontakt med kroppen, som om bevisstheten ikke lenger er begrenset til bare hode, bevisstheten er tilstede i hele kroppen. Når jeg kjente på denne bevisstheten, kjente jeg at kroppen gir signaler hele tiden, den vet hva som er riktig og sunt. Første handleturen etter kurset merket jeg enorm forskjell, jeg hadde lyst på alt det sunne, jeg trengte ikke å velge bort noe, jeg valgte riktig fordi jeg VILLE, ikke fordi det var fornuftig! Når jeg kom hjem og pakket ut varene, måtte jeg se i posen en gang til, men nei, ikke en eneste sjokolade… (Jeg er ikke helt sjokko avholds altså!)

Siden det har jeg gjort ganske store endringer i kostholdet, som å kutte ut kjøtt bla. og det fungerer og føles veldig bra!  For å være på den sikre siden begynte jeg å lese om og sette meg inn i hva slags næring og vitamin innhold det er i div. mat, og nå synes jeg det er kjempe spennende! Jeg har en matglede nå som jeg aldri har hatt før :)

Det føles godt å spise riktig, og nå vet jeg at jeg hjelper kroppen også! God samvittighet smaker godt! :D

I det sunne hjørne ;)

 

Det er lov å slå ut håret! Men når det er sakt, her er det jo faktisk antioksidanter i både pynten og kaffen ;)

  Jeg er ikke ute etter å omvende noen, men om noen tenker seg litt om neste gang de er i butikken, da har jeg i det minste oppnådd noe.. Det er nemlig flere fordeler ved å øke bevisstheten rundt dette, ikke bare for deg og meg, men også for naturen, miljøet og dyrs velferd. Som forbrukeren har vi stor makt, men så lenge vi kjøper uten bevissthet, sender vi ut signaler til matprodusentene at vi ikke bryr oss om at maten er full av sprøytemidler, er genmodifisert, og at det foregår mye uetisk i produksjon. Så lenge det er billig, da er liksom det meste greit.. Derfor oppfordrer jeg til å kjøpe økologisk mat i den grad det er mulig! Ja, det er litt dyrere, men det er det beste alternativet for både helse og miljø! Med tanke på hvor enorme mengder mat som blir kastet, er kanskje høyere pris en fordel, ikke like morro å fråtse da…

Kjøttproduksjonen øker og øker, noe som er en belastning på miljøet, det bidrar faktisk til mer forurensning enn hele transportsektoren (bil, fly, vogntog osv.) i verden. Store områder går med til å dyrke dyrefor, så vi kan spise kjøtt hver dag. Disse områdene kunne brukes til å dyrke mat til mennesker, det ville vært nok til å mette ALLE! Er du helt sikker på at du MÅ ha kjøtt hver dag..?

Det er lett å tenke at det jeg gjør ikke har noe stor betydning, det er enklere å overlate ansvaret til andre. Men alle handlinger, små eller store gir ringvirkninger. Du er betydningsfull, dine handlinger utgjør en forskjell! På hvilken måte vil du påvirke verden? Det er opp til deg!

Har du lyst til å utvide horisonten når det gjelder vegetarmat, miljøvern eller yoga, ta en titt på disse sidene J

http://vegetarfestivalen.no/  

Vegetarmat er ikke kjedelig! Ta deg en tur på vegetarfestivalen, der kan du smake og se det selv J

http://vegetarmat.org/   

Her finner du info og oppskrifter.

http://mdg.no/om-oss/   

Miljøpartiet De Grønne.

http://www.debio.no/   

 Debio kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=169849   

Artikkel om kjøttproduksjonens innvirkning på miljø.

http://www.alternativ.no/art/?id=772 

Artikkel om sprøytemidler påvist i urin hos barn.

http://www.artofliving.org/no-no 

Yoga og bevissthet.

Togtur..

Jeg liker å sitte baklengs på toget. Det minner meg om livet... Fortiden som forsvinner i det fjerne, noe av den husker jeg, andre ting ikke.. Framtiden ser jeg ikke, har bare en anelse om hva som kommer.. Når jeg ser rett ut, ser jeg NÅ, nå, nå, nå, hele tiden nå.. Nå, er det når framtiden møter fortiden og alt blir et..?

Hmm.. Lurer på om jeg lurer på litt for mye..??? Men jeg liker å sitte baklengs på toget uansett! Og jeg liker at jeg reiser NÅ :-)