Red Boots - Foto og Filosofering: 2015

mandag 5. oktober 2015

En liten påminnelse..

Jeg har ikke så mye på hjertet for tiden, så dette er ment mer som en påminnelse til meg selv, og andre som føler at de trenger det.

Når viljen svikter og dørstokken har vokst seg litt vel høy. Og når det dukker opp ca 1001 teite unnskyldninger for å ikke komme seg ut døra..

Da lyder påminnelsen som følgende;

1. Jeg har godt av frisk luft!

2. Jeg har godt av fysisk aktivitet!

3. Jeg angrer aldri når jeg først kommer ut!

4. Litt er bedre enn ingen ting!

5. Perspektivene endrer seg ikke av å glo i taket, i hver fall ikke på en positiv måte.
Det kan derimot skje ute, gjerne i vakker natur. Eller under stjernehimmelen en klar høstkveld...

lørdag 20. juni 2015

Heile verden e go...

Lynni Treekrem har en sang jeg synes er helt nydelig, Rosan E Rød, heter den. Det er en sankthans sang, og av det slaget jeg ikke bare hører, men også ser klart for meg, og føler.

En linje fra teksten; Et par liste sæ vekk, dem e her dem e no, og heile verden e god.

Akkurat DEN følelsen, heile verden e god.. Den kan jeg få når jeg ser noe vakker også.

Jeg vet ikke hvordan det føles for dem som har en religiøs opplevelse, jeg ser for meg at det ligner den opplevelsen jeg kan ha i naturen. Og ofte er det lyset som setter stemningen.

Det er deilig med de varme, mørke fløyelskveldene i sydligere strøk, men det er noe spesielt med de lange lyse nordiske nettene. Alt det frodige grønne, alle blomstene, det gylne lyset..

Jeg elsker det! Livet lever i kropp og sjel, og midt i alt det vakre, blir det bare helt umulig å forestille seg at verden kan være noe annet enn god.

..her og no, og heile verden e god...

Rosan e rød (Fant den ikke på youtube, men her er en link til Spotify)

mandag 18. mai 2015

Bra nok

Det er vanlig at de som blir rammet av en alvorlig sykdom, fysisk eller psykisk, opplever en følelse av å ha mistet mye av kontrollen over eget liv. Det som kanskje skjer, er at vi i slike livssituasjoner, blir minnet på at kontroll egentlig bare er en illusjon vi har blitt vant til å klamre oss fast til, i søken eller lengsel etter stabilitet og trygghet. Dette kan være vanskelig å ta innover seg, og det kan fort gi en følelse av å ha blitt et offer for omstendighetene.

Selvfølelsen kan også få en knekk, når man ikke lenger mestrer ting man før har kunnet, eller fordi kropp og utsende kanskje har forandret seg.

Følelsen av maktesløshet er vondt og fortvilende, men ut ifra egen erfaring, finnes det nesten alltid et potensial for handlig som vil kunne hjelpe noe.

Og et spørsmål som har vært viktig for meg er; Skal jeg ha det dårlig på grunn av, eller godt til tross for?

Ansvar er noe jeg har blitt mer opptatt av, og begynner å virkelig se i et større perspektiv.

Å ta ansvar for egen helse, det gir meg ikke en følelse av kontroll. Men mitt liv, min helse og mitt velvære, er ikke noe som bare ligger i andres hender og makt, jeg kan selv bidra. Det gir meg en følelse av styrke og trygghet, og tillitt til min egen handlingskraft. Jeg bidrar!

Jeg er veldig nysgjerrig på det Deepak Chopra formidler. Om hvordan alt henger sammen, fysisk, psykisk, mentalt, følelsesmessig og ikke minst bevisstheten vår.

Jeg kom over en video, hvor han snakker om dette. Både i et vitenskapelig og i et åndelig perspektiv. Og han beskriver det på en ganske lett fattet måte. Ubeskrivelig interessant og fasinerende! Jeg vet at ikke alt kan endres, men dette gir meg håp og et enda større ønske om å ta ansvar for mitt ve og vel.

Kroppen er ikke en tilstand, den er en prosess. Wow! Det ligger muligheter i en prosess!

Jeg har lagt ved en link til videoen og anbefaler absolutt å ta en titt på den.

Så, hva mener jeg egentlig med ansvar for egen helse?

Jeg har tatt noen runder med meg selv denne vinteren og våren. Det hjelper med et 'spark bak', som jeg nå velger å se det som..

Jeg må rett og slett passe på at ikke kroppen blir utsatt for ekstra stress nå. (Men hvem burde ikke det..) Da er det mitt ansvar å lære meg å bremse i tide. Jeg må bli flinkere til å kjenne etter hvor mine grenser går og tørre å si nei. Jeg liker ikke å kaste inn håndkle, men det har jeg måttet gjøre nå. Men når det først var gjort og det i tillegg ble mottatt med forståelse, da føltes det som en veldig lettelse. Og neste gang sitter det kanskje ikke fult så lang inne, og det blir litt enklere.

Kosthold har jeg vært opptatt av en god stund, og jeg har gjort en del endringer i håp om at magen skulle bli bedre. Noe den har blitt. Men nå har det i enda større grad blitt viktig å bygge opp et godt og velfungerende immunforsvar av flere grunner. Så for en måneds tid siden, tok jeg dette med kostholdet enda et hakk videre. Ved blant annet å starte dagen med hjemmelaget grønn juice, som vist nok i tillegg til å være en god næringskilde, skal virke rensende på kroppen.

Men hvor mye hjelper det egentlig å tilføre kroppen riktig næring og rense den, når hode er fult av dritt!?

Det er nemlig et område jeg ikke har vært flink til å tatt tak i ting, men som jeg har blitt mye mer bevisst på nå. Mitt forhold til meg.

Ikke frisk nok, ikke sterk nok, ikke rask nok, ikke bra nok, og alt annet enn pen!

Til meg selv har jeg sagt omtrent alt, jeg aldri noen sinne ville finne på å si til noen annen. Bare tenk på det, om man skulle gå bort og si til en som er syk og i dårlig form. Æsj, fy fan du er så ekkel!

Hvem gjør sånt??? Snakk om å sparke en som ligger nede. Det er motbydelig det!!!

Mye av dette har gjort at jeg har følt en veldig motstand med tanke på forhold også, og det ligger mye frykt der for å bli en belastning.

Jada, flott og konstruktiv tenkning.. Dette blir nok cellene friske og glade av...

Heldig vis er også hjernen mulig å forandre. Og nå har jeg funnet noe som faktisk ser ut til å fungere på min i hvert fall. Hypnotisk meditasjon av Paul McKenna. Den har jeg hørt på hver dag i en mnd nå, startet samtidig som jeg begynte med juicen.

Jeg merker forandring allerede. Den indre dialogen er vennligere og observatøren har kommet mye tydeligere fram. Jeg har fortsatt lett for å rusle inn på gamle stier, men jeg legger raskere merke til det og av og til får jeg stoppet i tide og får svinget inn på en ny bane. Ting tar tid, jeg har lovet meg selv å være tålmodig. Som vi vet, Rome Wasn't Built In A Day, hey hey hey ;)

Ingen vennlig godvilje i verden, eller tusen bekreftelser kan fikset dette. Ingen kan fikse meg, det er mitt ansvar å ha et godt forhold til meg selv. Og det er mitt ansvar å gi god og næringsrik føde til både kropp og sinn.

Det er bra det jeg gjør nå!

Nå er det nok!

Jeg er bra nok!

Deepak Chopra : Physical Healing, Emotional Wellbeing

Denne video varer ca 1 time.

Hypnosis Meditation - Boost Confidence, Wellbeing, Be Happier

Dette er den hypnotiske meditasjone, den varer i nesten 30 minutter. Jeg blir ekstremt avslappet av den, så er det bare ro du trenger funker den nok fint til det også.

Bra nok

søndag 10. mai 2015

Hvor er kjærligheten?

Har du noen gang lurt på hvor kjærligheten er?

Har du hatt en følelse av at kjærligheten er lang borte, noe fjert, utenfor rekkevidde..?

Da har jeg lyst til å ta deg med på en liten reise.

Men først kan vi forberede oss litt.

Trekk pusten dypt, og pust ut igjen, helt ut.

Trekk pusten dypt en gang til og hold pusten litt. Når du puster ut igjen, gjør det sakte og kjenn etter hvordan brystkassa og kroppen synker litt sammen og skuldrene kommer litt lengre ned.

Om du føler at dette er behagelig, kan du gjøre dette noen ganger.

Snart skal jeg be deg om å lukke øynene. Men først kan du tenke på noen du er glad i. Det spiller ingen rolle hvem det er, kjæreste, ektefelle, forelder, barn, venn (2 eller 4 beint) det er helt opp til deg. Så kan du kjenne etter hvordan det føles, hvordan kjennes det i brystkassen din akkurat nå? Kjenn godt etter, lukk øynene dine og vær der i den gode følelsen så lenge du vil.

Var ikke det godt? :) Det er ikke mange cm fra hode som spør og ned til hjertet som føler. Så langt unna er kjærligheten. Det er en kort reise til noe som kan virke langt unna. Kjenn etter og du er der. Uansett hvor du er, uansett hva som skjer rundt deg, om du står på hode.. Noen cm og du ER der.

Det er fint å oppleve gjensidig kjærlighet, men uansett hvordan vi snur og vender på det, det er kun vår egen opplevelse av kjærlighet vi kan kjenne på. Er den der, er den hel. Den blir ikke verken mer eller mindre av noen annen.

Den som elsker er aldri uten kjærlighet

Hvis noen lurer på hvordan dette påvirker oss, hør hva Deepak Chopra sier ca 5,25 min ut i denne videoen.

Deepak Chopra How to create a new self 3.mov

fredag 17. april 2015

I all ærlighet..

I frykt for at min ærlige opplevelse skal være ubehagelig for andre, har ikke jeg alltid vært helt ærlig om hvordan jeg faktisk har hatt det. Selv om det har vært synlig på lang avstand, og folk har spurt med bekymring i stemme, hvordan det egentlig er med meg, har svaret ploppet ut før jeg viste ordet av det. Det går bra! Og det har jeg sagt til jeg bokstavelig talt har gått i bakken..

Og jeg tror ikke jeg er alene om det. Det er nok mange som sliter med ting, både fysisk og psykisk som ønsker å dempe ubehaget det kan gi andre, frykten for å være til bry, eller skape bekymring for de nærmeste.

Det kan gå med enorme menger energi, når en fasade skal opprettholdes og egne behov undertrykkes. Jeg har lett for å si ja. Ofte fordi viljen er større enn både fornuft og kreftene. Det er så mye jeg vil! Men alt for mange ganger har jeg også sagt ja, bitt tennene sammen og tenkt 'hold ut', i frykt for å skuffe andre.

Jeg er ikke i mål, men har blitt bedre på å være ærlig og forklare hvorfor jeg ikke alltid orker, hvorfor jeg kanskje må avlyse eller utsette ting, eller bare gjøre halvparten av det som kanskje var planen. Noen ganger kan det også være økonomien som setter en stopper, der er det også befriende å være ærlig. Bortsett fra møtegodtgjørelse i brukerutvalget, er det NAV som 'lønner' meg, det er ikke alt jeg har råd til å være med på, og sånn er det bare.

Det er ikke så lett for andre å forstå hvordan ting er, hvor ubeskrivelig sliten det går an å bli av helt vanlige aktiviteter i dårlige perioder eller dager. Hvor lite penger det faktisk er igjen noen ganger, når alle utgiftene er betalt. Det er ikke alltid mulig å bare ta seg sammen eller bare unne seg ditt og datt.. Har man ikke vært der selv, er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det kan være, og det har jeg forståelse for.

Derfor kan det være godt å treffe andre som opplever noe av det samme, som jeg har gjort gjennom Ung Kreft. Det er en forening for de som har eller har hatt kreft, i alderen 15-35 år, pårørende og etterlatte. Noen tror kanskje det er en 'syte-klubb' for kreftofre, som bare prater sykdom og synes synd på hverandre. Det er ikke det, tror kanskje det mest syke der av og til, kan være humoren.. Det som er så godt, er at det er rom for å være sliten, redd, sint, frustrert, lei seg. Det er ingen som stiller kritiske spørsmål til hvorfor ting er som de er, eller forventninger om å ta seg sammen, og det gjør det lettere å være åpen og ærlig. Og min erfaring er at ting blir lettere og går fortere over, bare man får lettet litt på det trykket. Vi kan dele erfaringer og høre hvordan andre har opplevd ting, gi hverandre råd om noen ønsker det. Vi deler sorger og gleder og jeg vet ikke om noen andre som gleder seg så inderlig på andres vegne. Fordi vi vet hvor krevende det er å fullføre et studie under eller etter behandling, vi vet at når noen har fått barn er det ingen selvfølge alltid, at det har vært mulig. Vi vet hvor mye det betyr å kanskje få komme ut i jobb i igjen og bare få leve litt normalt, med vanlige gleder og bekymringer.

Kreft er kreft og det er noe dritt uansett! Men kanskje det er litt ekstra tøft akkurat for denne aldersgruppe.. De yngste er i puberteten, forandringene i både kropp og følelseslivet er i stor og i tillegg er det en fase hvor man løs river seg og leter etter egen identitet. Så har du alderen hvor en studie er påbegynt, kanskje flyttet hjem ifra, også en fase med store forandringer. Så er det etableringsfasen, forhold, barn, jobb og kanskje lån i banken.

Det er tøft uansett når det rammer. Hos mange er det en overlevelses greie som bare klikker inn, det dukker opp en styrke til å stå i det som er, som mange kanskje ikke ante at de hadde. Og mange får støtte og blir 'heiet på' i denne fasen, og man holder ut og gleder seg til at alt skal bli som normalt igjen. Noen får oppleve det, men det er langt ifra realiteten for alle...

For de fleste vil en kreftdiagnose være en traumatisk opplevelse, hvor man føler at mer eller mindre all kontroll over eget liv er borte i en kortere eller lengre periode. Usikkerhet er som oftest en enorm belastning for de fleste.

Lettelsen er stor når stormen er over, men mye kan ha skjedd under veis og det kan fort bli en nedtur når man skal ta fatt på en normal hverdag igjen.

Det er en forventning om at den som har vært syk, nærmest skal være ruset på livet man har fått i gave på nytt, men mange blir deprimert og kan føle seg isolert og ensomme.

Vi lever i et samfunn hvor mye handler konkurranse, prestasjoner, bli best, være best og se best mulig ut! Har man ramlet av den karusellen, ser man enda tydeligere hvor brutal den kan være, og hvor vanskelig det kan være å komme på den igjen.

Og her er noen av årsakene:

- Trøtthet/utmattelse

- Konsentrasjonsvansker og/eller dårlig hukommelse

- Angst, depresjon, søvn forstyrrelser

- Uønsket vekt økning/tap

- Arr

- Permanent hår tap

- Avhengig av protese eller rullestol etter amputasjon

- Utlagt tar/urinrør

- Impotens

- Ødelagt underliv hos kvinner, som følge av operasjon eller behandling

- Liten eller ingen mulighet til å få barn

- Tap av sosialt nettverk

- Tapt mulighet til å påbegynne eller avslutte pågående studie

- Tap av arbeidsevne

Mange opplever dessverre en eller annen form for tap, som igjen kan gi sorg. Og noen kjenner på en dårlig samvittighet, fordi de ikke alltid er overlykkelig, som man selvsagt burde være når man har overlevd...

Derfor er det så godt et det finnes et sted, hvor det er rom for å være åpen, ærlig, sårbare. Hvor det er greit for de som sårt ønsker seg barn, å fortelle hvor tøft det er å besøke nybakte foreldre.

Det er greit å dele bekymringer om forhold som skranter, sex lysten som er borte og kunne stille spørsmålene og kanskje få noen svar. Få utløp for NAV frustrasjon, og kanskje få noen gode tips fra de som allerede har hatt noen runder der.

Og som pasient havner man også noen ganger i flaue situasjoner og hendelse, og det er ikke få ganger vi får en god latter av små bisarre historier som dukker opp.. :)

UK er en arena man fort finner ut at man ikke er alene om sine tanker, spørsmål, bekymringer, håp og drømmer.

Og etter hvert ser vi at mange får gode liv, bare man får orientert seg litt i det nye landskapet man befinner seg i. Fokus i livet kan forandre seg ganske mye, i forhold til før kreften kom. Mange endrer syn på hva som virkelig betyr noe, og mange ønsker å bruke sin egen erfaring til å hjelpe og støtte andre i samme situasjon.

Mitt tips til de som er eller har vært syke, gi deg selv litt slækk når du trenger det. Om du klarer, prøv å ikke sammenligne deg selv med hvordan det var før og hvordan det er nå. Og om andre har urimelige krav eller forventninger til deg, er det lov å være ærlig. Kanskje det ikke er det de ønsker å høre, kanskje de ikke forstår, men da vet de hva de har å forholde seg til.

Og til deg som spør noen, hva jobber du med? og du får et ærlig svar- Jeg jobber ikke.

Det kan kreve mye mot fra den som er ærlig, og ofte dør samtalen ut der. Den trenger ikke det! Spør om noe annet, som: Hva er du interessert i? Har du noen hobbyer? Hva er dine drømmer? Hva brenner du for?

Jeg regner med at du er mer enn jobben din, det er andre også!

Vil du vite mer om Ung Kreft, har du lyst til å bli medlem eller sponse/støtte oss på noen måte. Da finner du alt her http://ungkreft.no/